Oppdaterast kvart femte minutt

WEBCAM : OPPDATERES HVERT 5 MINUTT
Engesetdal i Skodje

Nær Ålesund

Vi bur på eit lite gardsbruk i Engesetdal i Skodje nær Ålesund.
Familia består av : Lars-Olav, Sigbjørn og Kristin og Harald.

Halvor var eldste guten, men døde desverre 19. mars 2005, 31 år gammel.
Sigbjørn er no busett med familien sin i Bærum. Lars-Olav studerer i Trondheim.

Harald

Harald er født i Svelgen, Bremanger. Han trudde i mange år på faren si historie om at han kom rekande på ei fjøl inn fjorden, og at foreldra fekk...

LES MEIR

Halvor

​Dei siste orda våre til Halvor i kirka. Halvor vart nesten 31 år. Han vart fødd på Nordfjordeid. Han voks opp i Engesetdalen og gjekk på skulen...

LES MEIR

Sigbjørn

Sigbjørn: Født på Nordfjordeid i 1975. Flytta til Balsfjord tre år gamal og til Skodje i 1980. I både barndom og oppvekst ein sers aktiv kar som...

LES MEIR

Lars-Olav

​Lars-Olav - ekte "skøyebygdar" født 1989 og oppvaksen på Skodje. Lesing har alltid vore ein utprega aktivitet, og han fekk tidleg sterk interesse...

LES MEIR

Kristin

​​Kristin er ein ekte "skøyebygdar". Ho har levd det meste av livet sitt her, først barndommen og sidan åra etter 1980. Interesse for alt som har...

LES MEIR

Slektsforskning

Søk i treet vårt. Vi har ein server på sida vår som let deg søke og finne detaljar om personane i treet. Er du del av slakta kan du finne informasjon om vårt opphav.

gå til familietreet

Gardens Historie

til Møre i august 1980


Grasdal familia flytta til Møre i august 1980. Vi flytta til eit nedlagt bruk der det ikkje hadde budd folk på lenge, og sjølve garden var ikkje dreven dei siste 20 åra. Då flyttebilen kom, viste det seg at der heller ikkje var brukbar veg heilt fram, alt måtte berast dei siste 150 meterane.
Det viste seg etterkvart at optimismen kanskje var vel stor då vi kjøpte bruket.  Det meste bar preg av tidens tann og at det var lenge  sidan det hadde vore noko vedlikehald på garden. Gjerdehold, marker, fjøs og hus var alt i svært dårleg forfatning i forhold til det som var ønskeleg om ein skulle leve der og drive garden.

Tunet

Eit lite gardsbruk i Engesetdal i Skodje nær Ålesund. Familia flytta til Møre i august 1980. Gjerdehold, marker, fjøs og hus var alt i svært dårleg forfatning i forhold til det som var ønskeleg om ein skulle leve der og drive garden. Sjå utviklinga fram til korleis det ser ut i dag.
Vi har avslutta all produktsjon av kjøt og sal av mat. Det skjedde i 2018 deromkring. Likevel er det ein del av vår historie som får sin plass på familien si nettside. Oppskriftene vi nytta deler vi og håper dei kjem til bruk eller nytte. Skinn har vi fortsatt nokre av. / helsing Harald Vågene 2023


Spekekjøt - Korleis vi gjorde det!

Spekekjøt har i uminnelege tider vore vanleg kost på vestlandet. Før vart det nytta som kvardagsmat, medan det no helst vert nytta som festmat med ”noko attåt”.  Spekekjøtet du no har kjøpt er annleis enn det du er van med av fleire årsaker. For det første er dette laga av spælsaulam, men det er også salta mindre enn vanleg og det er tørka naturleg ute under tak. Sterk salting fører til at kjøtet vert svært tørt og saltet legg seg ofte som eit kvitt lag utvendig på kjøtet. Kjøtet her er difor mykje meir saftig og smakfullt enn det du til vanleg får kjøpt i butikkane. Spekekjøtet er eit lår (altså ein bakfot) Bogane, framføtene til lamma, er også gode som spekekjøt. Desse er tynnare og tørker såleis før, men har også litt mindre kjøt i høve til vekta. Prisen er difor lavare enn for eit lår. 

Bogane er best tidleg i sesongen , når ein kjem ut på våren vert desse gjerne noko tørre. Alle våre lam vert slakta på godkjent Gilde (Nortura) slakteri. Det heng så til mørning nokre dager før vi tørrsaltar det 6-8 dagar etter storleiken. Etter eit par dagar vert det trekt ut så mykje væske av kjøtet, at låret ligg i lake. 

Før vi henger opp  låretvert det utvatna ei lita stund under rennande vatn. Tørkinga føregår i eit uthus tilpassa bruken på garden vår. I periodar med høg luftråme må vi blåse ekstra luft gjennom rommet. Etter omlag 6-7 veker er låret tørt nok, og altså ferdig. Dei låra som ikkje skal seljast straks, vert då innpakka og frosne ned for at dei skal halde seg og ikkje tørke meir. 

Spekekjøt smaker best  om du skjer det opp i tynne skiver. Dette gjer du lettast om du skjer ut så store stykker som råd av låret, og så skjer dei stykka opp i skiver etterpå med kniv eller oppskjersmaskin.  Vil du at gjestane dine skal forsyne seg mykje av det, må du skjere det opp på førehand slik at dei slepp å skjere sjølve. 

Vi vil anbefale  at du prøver varme poteter til dette spekekjøtet neste gong du får uventa gjester.   Med eit glas øl til i tillegg, burde kvelden vere berga! Enklare servering finn du knapt, sjølv om låret var frose når gjestane kom, vil det vere klar til bruk etter eit par timar.     Elles har vi sjølve god erfaring med å servere graut på laurdager med spekekjøt attåt. Dette er ein middag som vår familie set stor pris på. Til vanleg nyttar vi risengrynsgraut, men enkelte gonger varierer vi med rømmegraut.  

Oppbevaring av spekekjøt
Husk at all spekemat skal oppbevarast tørt, mørkt og kaldt! Legg det gjerne i frysaren om du ikkje skal bruke det straks. Dersom kjøtet skal vere framme, i kjøleskap eller henge t.d. på kjøkenet, må ein ta av emballasjen så det ikkje myglar. Kjøt som heng i varmen nokre dagar vil få ein spesiell smak som nokre, men ikkje alle, likar.

Vi har slutta av kapittelet med gardsmat og sal av kjøt. Bildene er meint som ei historisk skue.

Oppskrifter

Lammeribbe eller pinnekjøt:
Dersom sida ikkje er delt opp i serveringsstykker må du skjere opp kjøtet mellom ribbene. Kjøtet må så leggast i vatn over natta, enkelte foretrekk eit døgn. Ta ein stor kasserolle og legg bjørkepinnar på kryss og tvers i botn. Hvis du ikkje har bjørkepinnar kan du bruke ei rist eller ringar frå Norgesglas. Fyll kokande vatn i panna. Vatnet skal ikkje nå opp i kjøtet. Pass på og fyll på meir vatn når det har dampa ei stund. La ribbene dampe i 3 til 4 timer. Serverast med poteter og kålrotstappe.

Variasjon:
 / Vatn ut. Legg kjøtet på rist. Damp i 1 time og ta det opp. Smelt talg eller smør i ei gryte. Legg i kjøtstykka og strø på sukker. Steik kjøtet på begge sider og spe med fløyte. La kjøtet surre til det er mørt.
 / eller Damp i 2 ½ time eller til kjøtet losnar frå beinet. Ta opp kjøtet og legg det i langpanna. Steik det ved høg varme i 10 minutt.

Kålrotstappe:
Del kålrota i terningar før koking, då er den lettare å mose. Mos kålrota og ta i meierismør, 100 g smør til ei stor kålrot. Spe med mjølk. Frå gammalt av er det kålrotstappe som er mest vanleg å servere til juleribba, seinare har det blitt vanleg å bruke surkål. Somme bruker gulrot, blaute lefser eller skjerpa flatbrød til. Andre bruker sursøt løksaus til ribbene og andre lys, jamna saus av krafta. Som saus kan ein også bruke sjyen som blir i kasserollen etter dampinga.

Fersk lammerull:
Denne er laga av tynnsider frå lam. Rullen er krydra med salt og peppar. Ta den opp frå frysaren dagen før og tin den i kjøleskapet. Kok i salta vatn, det skal ikkje fosskoke, berre syde. Koketid ca 1 ½ time. Legg press på og lat den stå til den er kald. Hvis du ikkje presser blir påleggskivene runde. Mange brukar denne lammerullen som middagsmat. Då steiker ein den i omnen som steik. Sidan den er krydra, treng du til vanleg ikkje å krydre den meir som middagsmat, men dette er som kjent avhengig av smaken til den enkelte.

Lammekotelettar:
Vi lagar lammekotelettar av god kvalitet ved å sortere ut berre dei aller beste kjøtstykka når vi sager opp ryggen. Dette er stykker som har eit godt kjøtlag over ryggbeinet og eit lyst fettlag ytterst. Kotelettane skal også vere fint saga, passeleg tjukke og jamne. Dei vert så pakka på brett og vakumert før frysing.

Grytekjøt / fårikålkjøt:
Dette er i hovedsak stykker frå nakke, tildels fine nakkekoteletter. Der er også nokre kjøtstykke frå ryggen som ikkje held mål til dei finaste lammekotelettane og vert pakka og selt som grytekjøt til ein langt lavare pris. Ein vil difor her kunne finne gode kotelettar som kanskje er litt ujamt skore eller som har litt mindre kjøtfylde enn lammekotelettane.

Kokemør:
Kokemøren er laga av kjøt frå bogane og litt spekk frå svin for at pølsene skal få rette konsistensen. Vi kverner og elter kjøtet så saman og set til salt og peppar. Etter dette vert massa pressa inn i tarmar som vert knytt føre i høvelege lengder. Pølsene vert så hengde opp natta over, før dei vert vakumpakka og frosne ned.

Tørrmør:
Om tida vår strekk til, vert det også produsert noko tørrmør som kan brukast til pålegg eller som ”snacks”. Dette vert produsert om lag på same måten som kokemør, men litt annleis krydra og vi bruker litt tynnare tarmar slik at den skal tørke betre. Dette vert så hengt til tørking om lag 6 veker før det er ferdig. Når møren er skikkeleg tørr, skal ein høyre eit tydeleg knekk om ein bryt av eit stykke.

Husk: I godt lag er det best med naturleg mat!  God appetitt!


Skinn & Handarbeid

Vi har avslutta kjøttsalg, men har framleis fine lammeskinn til salgs!  

Produksjon av skinn

Vi har hatt uvanlege dyr som esel. Dyrevelferd har vore viktig for oss!

Starten på begynnelsen….. eller omvendt

Familiehjelpen Ukraina ble stiftet høsten 2015, men allerede i 2009 begynte mitt hjelpearbeid
i Ukraina. Dette skjedde mer eller mindre tilfeldig, og er en historie for seg selv uten
betydning for saken her….

bilde fra privat

LES MEIR

Til Ukraina med varevogn og tilhenger
I 2010 kjørte jeg til Ukraina med varevogn og tilhenger to ganger, senere ble det noen flere, men jeg fant tidlig ut at dette etter min mening ikke var rette måten å hjelpe på for meg. En tur dit kostet privatøkonomien minst 15 000 kroner + eventuelle utgifter for lasten. Turen tok i ren reisetid sirka 6 dager. En flybillett kostet da ca 4 000 tur retur og tok 5 timer hver vei i tillegg til noen timer kjøring der. Ved den måten kunne jeg med godt hjerte bruke minst 10 000 til å hjelpe på stedet. Ved å hjelpe med penger, ville jeg også samtidig hjelpe flere ganger for samme beløpet. Dette ved at produsenter og bedrifter der ville få tilsvarende større omsetning. Den gang kostet et par tykke lester der ca 16 kroner på markedet. Kunne jeg kjøpe de der, ville en bonde kunne selge mer ull, den som laget garn av ullen fikk litt arbeid, og de som strikket lestene og eventuelt solgte de, ville også ha litt mer arbeid. Med disse betraktningene fortsatte jeg hjelpen ved å bringe penger dit til de som trengte det.

Kimen til organisasjonen
Noen år ble offentlige etater sine prosjekt for syke og eldre støttet gjennom Lions, inntil de valgte å avslutte for å kunne bruke midlene mer lokalt i Norge. Dette var kimen til organisasjonen som jeg da startet sammen med to-tre andre. Med betraktningene over vil jeg presisere at det ikke er ment som noe negativt for de organisasjonene som den gang drev med å sende klær og nødhjelp dit. Hvis skal det gjøres, må det være mer profesjonelt enn det jeg drev med.
Begge deler er viktig!

Organisasjonen vår er landsomfattende
Etter en forsiktig start, der støtten kom fra venner, slektninger og andre som stolte på meg, har organisasjonen i dag vokst til det vi er nå. Organisasjonen er landsomfattende og brukte siste år over 900 000 til å hjelpe trengende i Ukraina. Vi er også godkjent av Facebook som humanitær organisasjon, og av staten som godkjent organisasjon for å kunne gi skattefritak for mottatte gaver.

Dette er et lite sammendrag av historien til arbeidet vi gjør, du kan lese litt til under bildene. Av mange tusen bilder fra disse årene, har jeg valgt ut noen få. Vi håper også at du fortsatt vil støtte oss etter denne orienteringen.
Familiehjelpen.help